Den kognitive Diamant
Hvordan tanker, følelser og kroppslige reaksjoner henger sammen kan illustreres i den kognitive diamant.
Den kognitive diamanten kan du vise til barna og du kan forklare hvordan tanker, følelser og reaksjoner i kroppen henger sammen.
Noen ganger oppleves det som om kroppen reagerer før tankene kommer. Noen barn og unge kan f.eks. oppleve at skjelvingen eller redselen kommer veldig raskt. Anna opplever at hun på en måte blir litt «fanget» i følelsene og at tankene ofte kommer senere. Først så kjenner hun en skjelving når hun skal snakke høyt foran de andre, så får hun nesten ikke sagt det hun skal si og kjenner at følelsene bare blir sterkere og hun føler uro i kroppen og vil helst bare løpe bort. Når det har gått en tid så kommer det mange negative tanker strømmende og da vil hun gjerne bare gråte.
Forklaring til voksne
I noen situasjoner kan noen barn gjerne oppleve at de mister litt kontroll på tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Hvis de svinger mye i tanker og følelser kan de bli usikre på seg selv og oppleve at tankene og følelsene og kroppen lever litt sine egne liv, som om de ikke har kontroll på dem. Da kan det være nyttig å vise dem diamanten og forklare at dette er helt naturlig og at det er slik tanker, følelser og kroppens reaksjoner fungerer. Det er lurt å forklare dem at tanker, følelser og kroppslige reaksjoner henger sammen.
Negative tanker kan føre til at barnet får det vanskeligere med egne følelser. Da trenger barnet hjelp av voksne for å kunne føle seg bedre. Da kan de snakke om de vanskelige tankene/følelsene, og den fysiske uroen/ubehaget, og få hjelp til hvordan de skal mestre dette. De behøver hjelp til å forstå hvordan de ulike elementene i diamanten henger sammen.
Analyse av situasjonen eller miljøet: Dersom barnet er i en situasjon hvor det er utrygt, fordi det utsettes for risikofylte miljøfaktorer, så må disse reduseres eller tas bort, for å skape en endring. Hvis et barn opplever vold eller omsorgssvikt hjemme så kan det reagere på dette i barnehagen eller på skolen. Dersom det er noen som ikke oppfører seg godt eller som skaper utrygge situasjoner, f.eks. ved å mobbe andre, så må dette tas tak i umiddelbart. Det samme gjelder hvis det oppdages vold, rus, omsorgssvikt. Da må barnehage og skole henvise til hjelpeapparatet, barnevern og/eller politi og sørge for at situasjonen er trygg for barnet. (link til veileder)
Validering av følelser
Når barn viser følelser, er det viktig å validere disse. Å validere følelser vil si at du anerkjenner og bekrefter følelsen til barnet. Noen ganger viser barnet følelser som du som voksen tenker kan være «overreaksjoner» eller «misforståtte» følelser, men uansett så hjelper det ikke at du gjør slike analyser, som kanskje bygger mer på dine voksne tolkninger enn barnets reelle følelser. Hvis barnet opplever situasjonen annerledes og viser følelser i situasjonen, så må dette tas på alvor. Det vil si at du som voksen ikke ignorer eller forsøker å overtale barnet til å føle annerledes, eller kjefter på barnet. I stedet så skal du vise empati med barnet og forsøke å forstå barnets følelser.
Husk at det tar litt tid å snakke om tanker og følelser. Vi må ikke skynde oss med å komme med våre egne løsningsforslag. La barnet vise og snakke. Vi må hjelpe barnet og bruke tid på dette.
Du kan f.eks.si at: Jeg ser at du er trist nå og jeg skjønner at du har det vanskelig.
Det kan ta litt tid å føle seg bedre, men jeg skal forsøke å hjelpe deg så godt jeg kan.
Eller: Jeg ser at du er glad nå, men nå hopper du så høyt at du kan falle å slå deg.
Vær litt forsiktig nå, så hjelper jeg deg ned.
Eller: Jeg ser at du er redd nå, det er helt naturlig og alle kan være redde av og til.
Om en liten stund vil redselen avta – jeg er her sammen med deg og dette skal gå bra.
Eller: Jeg ser at du er sint nå. Det er lov å være sint og jeg forstår at du føler det slik.
Nå er jeg her sammen med deg, og jeg sitter litt her på denne siden i sofaen – så kan vi snakke sammen når ting er litt bedre for deg.
Når følelser valideres, så forstår barnet/ungdommen at du som voksen ser hvordan de føler det. Det i seg selv kan hjelpe barnet å roe ned følelsene. Det å kjenne på sterke følelser er en naturlig del av barnets følelsesliv og kan være til både glede og frustrasjon. Barn har stort behov for å få utløp for sine følelser. Når barnet møtes med forståelse vi barnet føle seg akseptert og det blir enklere for barnet å regulere følelsene og gå videre i neste opplevelse.
Noen barn trenger mye trøst i situasjoner hvor de opplever at følelsene tar overhånd. Andre barn trenger lang tid før følelsene kommer i balanse igjen, hvis de har opplevd følelsesaktivering eller sterke følelser. Barna vil reagere ulikt på hvordan de vil trøstes og hvor lang tid det tar før de er i balanse igjen. Hva med distraksjoner – kan det hjelpe? Hvis et barn viser følelser så er det beste å validere disse, men etterpå kan distraksjon også være til hjelp for enkelte. Små barn kan f.eks. komme i bedre humør ved lek og eldre barn kan komme i bedre humør ved å høre på musikk eller se et morsomt filmklipp. Her er også barn ulike, så det må tas hensyn til det enkelte barn når du som voksen velger hvordan du skal reagere på barnas følelser.
Det er spesielt viktig at barn lærer å mestre egne følelser, f.eks hvis de opplever stresskan de reager med å gå opp eller ned i Toleransevinduet. Det kan derfor være lurt å snakke om dette fra tidlig alder. Barnet eller ungdommen kan lære og selv benytte noen teknikker for å slappe av. Det kan de ha behov for etter å ha vist følelser, slik at de føler seg bedre.
Avslapningsteknikker kan hjelpe til med å gi en bedre følelsesmessig og tankemessig balanse. Etter hvert kan du snakke med barnet om følelsesregulering, men det passer best når barnet føler seg litt bedre og ikke midt inni en situasjon hvor barnet har behov for at du er tilstede, forklarer hva som skjer, trøster eller rammer inn situasjonen.