Det finnes ulike former for lek, f.eks. rollelek, fantasilek, konstruksjonslek, danselek og sanselek. Vi skiller ofte mellom ute og innelek. Leken kan være frilek eller mer organisert. Leken kan være voksenstyrt, i ulike grader, eller styrt av barna selv. Barna kan gis konkrete oppgaver eller leker. Barn liker ofte å finne på sine egne leker og de lager ofte sine egne regler i lekene. Barn får mye glede av lek, de lærer mye, men de kan også opplevde at tanker og følelser blir vanskelige i leken (jfr. toleransevinduet). De som har opplevd traumer kan f.eks. få problemer med å skille fantasi og virkelighet, eller de kan leke det samme gjentatte ganger (repetisjonslek). Da må da ofte ha hjelp for å regeluere tanker og følelser fra voksne. 

Lek er en viktig øvelsesarena for å lære seg ferdigheter, empati, danne vennskap og å oppleve mestring. Hvordan barnehagene og skolene tilrettelegger for lek blir viktig, da lekens fysiske rammer også betyr mye i forhold til muligheten til å utfolde seg. Lek kan bidra til fellesskapsfølelse, men samtidig kan det også være en arena hvor noen blir satt utenfor, f.eks. i form av krenkende handlinger eller mobbing, og derfor er det viktig at voksne følger tett opp. 

«Rammeplanen sier at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.»

«Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barna mulighet for lek som kilde til trivsel. Lek er en grunnleggende livs- og læringsform. I lek kan barna delta med lyst og engasjement. Et lekende barn kan skille lek fra andre aktiviteter og tolke lekesignaler. Barn som leker, viser evne til å slappe av, la seg rive med og ha det morsomt alene eller sammen med andre. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. Konstruktiv, sosial utvikling skjer i relasjoner hvor målet er likeverdighet mellom deltagerne slik tilfellet er i lek.»
(Udir, 2020)

I skolen fremheves også lek som en sentral del i opplæringen, spesielt for de yngste barna:

«Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.

For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.»
(Udir, 2020)

Når det gjelder lek og bevegelse, så skal alle barn ha mulighet for å delta i dette. Gjennom lek kan barna bygge fellesskap. Hvordan dette legges opp er mye opp til den enkelte barnehage og skole. Det må også tas hensyn til barnets fungering og individuelle behov når barna skal leke. Noen barn kan ha behov for tettere oppfølging enn andre og noen har behov for forutsigbarhet og struktur. 

Alle barn har behov for bevegelse, selv om behovet kan variere. Barns motorikk og kondisjon styrkes ved fysisk bevegelse. Hvis barn blir for stillesittende eller for passive, så må de motiveres til å delta i fysisk aktivitet. Det er ofte gjennom lek at barn får naturlig bevegelse eller ved at voksne tar de med på turer i nærmiljøet. Barns uteområder kan også tilrettelegges for naturlig fysisk aktivitet, som å hoppe på steiner, leke med ball, klatre og huske. Lek kan utføres alene eller sammen med andre. Sosial kompetanse, slik som sosiale ferdigheter og emapti, utvikles ofte naturlig når barn leker eller har fysisk aktivitet. Det gir mulighet til å være sammen, barna må kommunisere, ta hensyn til andre og lære ferdigheter. 

Ved hjelp av VisMeg, kortsorteringen, kan barnet formidle hvilke aktiviteter eller leker det foretrekker. Hvis barnet har lyst til å snakke om dette, kan barnet formidle hva som er viktig eller ikke, ut ifra sine erfaringer. Dette kan ansatte ta hensyn til i planlegging eller organisering av lek. 

I OTB (omsorg for Traumatiserte Barn) prosjektet har vi veiledet barnehager på å la barna leke frilek, under veiledning av ansatte, men også å leke leker som fører til motorisk og sansemessig stimulering i en trygg setting (jfr. toleransevinduet). Sangleker med bevegelse er en fin form for lek som gir barna motorisk trening, samtidig som de lærere språk, og barn synes ofte at dette er gøy. Det samme gjelder en del leker som 1, 2, 3, rødt lys, og stein, saks og papir, samt rim og regler. Barn liker ofte å lese historier, og mange barn og skoler har lest bøker for barna med fortellinger, som de har lekt etterpå, f.eks. Bukkene Bruse.

I arbeidet med barn som har opplevd traumer har det vært spesielt viktig å stimulere til lek og fysisk aktivitet, for mange av barna som ankom Norge hadde vært på flukt og/eller i krigsområder hvor de ikke hadde hatt mulighet til fri bevegelse.  Vi engasjerte derfor dansepedagog Karin Moe Hennie, for å danse sammen med barna, slik at de kunne få en opplevelse hvor lek og fysisk aktivitet var viktig. Dette ble utført i en kunstnerisk sammenheng, hvor Karin Moe Hennie har regi og koreografi på alle sine forestillinger, som hun har utviklet for barn. I hennes arbeid deltar barna aktivt. 

I OTB prosjektet har vi spesielt benyttet Dingle som en kringle, som tar utgangspunkt i boken med samme navn (av Karin Moe Hennie). Hun henter fram aktivitetsvers fra boken, og spiller dem ut med tilhørende bevegelser. Hun har også laget aktivitetsvers som omhandler kroppen. 

«Hva kan kroppen vår gjøre? Enkelte deler av kroppen er ganske rare. Hvorfor er det sånn?  Hva om kroppen hadde vært annerledes? Ja, tenk hvis min nakke kunne snakke og alle fingre hang på skakke. Hvis tåa likte te,
ja, tenk dere det! Forestillingen handler om kroppen, og derfor er skjelettet, Åsmund også med. Han er veldig glad i å danse ballet. Tror dere at han kan danse ballett?»
 (Karin Moe Hennie).