Reguleringstøtte for barnehagebarn og skoleelever i koronatiden.
I vår del av verden er vi vant til å sette ord på tanker og følelser i større grad enn i mange andre kulturer.
Det er enkelt å tenke på kulturelle faktorer når vi snakker om flyktning- og innvandrerbarn. Imidlertid glemmer vi ofte vår egen kultur og hva vi kaller våre egne «kulturelle briller». Det er mange ulike familiekulturer uansett hvilket land man kommer fra. Det er noen viktige forskjeller mellom individorienterte kulturer, som vår egen, og mer kollektivistiske kulturer. Dette har konsekvenser for hvordan man uttrykker seg, snakker sammen og hvordan man tenker om ulike ting. Det er flere likheter enn ulikheter mellom oss mennesker, men den kulturen og den familien vi kommer fra vil prege oss.
I vår del av verden er vi vant til å sette ord på tanker og følelser i større grad enn i mange andre kulturer. Vi tror lett at alle er som oss og at alt kan snakkes om. En del flyktningbarn komme fra familier der de ikke så lett snakker om sine tanker og følelser, og da må vår tilnærming ta hensyn til det. Foreldre vil ofte ha stor respekt for autoriteter, som ansatte i barnehage og skole, og være forsiktige med å stille spørsmål eller kritisere. Skal et godt foreldresamarbeid lykkes, må vi som ansatte være klar over disse forskjellene. En god start er å snakke med foreldrene om hvordan man kan få til et godt samarbeid. Man må ikke glemme behovet for tolk når vi snakker med foreldre og barn som ikke har god nok norskkunnskap. For voksne kan det ta mange år å lære nok norsk til å klare seg uten tolk i møte med f.eks. barnehagen.
Ingen barn skal tvinges eller presses til å snakke om tanker og følelser. Noen barn har behov for å leke eller bare være barn. Noen barn mangler språk. Andre har kanskje ikke lyst til å snakke om tanker og følelser. Hvis barna er interessert og har lyst til å vise deg sine tanker og følelser, så kan billedkort være til hjelp. De kan peke og sortere, og på den måten få vist litt av sin livsverden. Ved hjelp av disse kortene kan barna vis litt om hva de liker – liker de å leke alene eller sammen med andre? Liker de å leke fysiske uteleker eller liker de best rolige liker inne? Hva liker de aller best, hva liker de minst? Kortene kan også gi barna en mulighet til å snakke om noe som opptar dem, på dere premisser. Hvis de snakker så kan du også spørre dem om det er noen aktiviteter som mangler. Dette er en måte å la barna få utrykke sin mening ved hjelp av fysiske kort som sorteres, eller det kan gjøres digitalt. Det er viktig at du viser barna korene og spør om de har lyst til dette og forklarer at du har lyst til å høre hva de er interesserte i og hva de mener.
Adapted with permission from H. Bath, 2008
Reguleringsstøtte i koronatiden
Både barn og voksne har behov for reguleringsstøtte i koronatiden. Barna har spesielt behov for tett oppfølging med veiledning, råd og voksne som viser dem omsorg og kjærlighet. Barn kan ha problemer med å følge med på alle reglene og noen kan ha problemer med å forstå hvorfor de er nødvendige. Det er svært viktig å gi barn aldersadekvat informasjon, for da kan det være lettere å forstå alle restriksjonene og å vite hva de skal gjøre. Barn lærer ofte av modeller, så det er viktig å vise eller å illustrere hva som bør gjøres. Barn i alle aldre opplever koronatiden ulikt, men barn som har vansker eller er sårbare kan oppleve denne tiden spesielt utfordrende.
I koronatiden er det spesielt sosial distanse som kan være utfordrende, fordi kontakten med venner og barnehage/skolekamerater begrenses. Der kan også være vanskelig at mange barn mister feiringer. Det kan f.eks. være bursdager, hytte og ferieturer, konfirmasjoner, russefester, arbeidsutveksling, Polen-turer og vinterball som blir avlyst. Barnehager og skoler har i perioder vært stengt, og dermed har de mistet sine daglige rutiner og kontakt med venner. Noen barn mister kontakt med den eldre generasjonen og besteforeldre, spesielt de som har familie på sykehjem eller sykehus. Noen barn opplever også at familiemedlemmer dør i denne tiden og de opplever dermed sorg og savn. Da er det viktig å ivareta barna og følge dem tett opp, slik at de får hjelp i sorgen. Mange barnehageansatte og skoleansatte har gjort en formidabel innsats i denne perioden.
I korona perioden kan både barn og voksne bli frustrerte, triste eller leie. Dette kan gi ekstra utfordringer. De fleste vil klare å mestre de ulike følelsene, men noen vil trenge mer tid og mer støtte for å regulere følelsene enn andre. Målet er at barnet skal få en bedre selvregulering, men i denne prosessen krever det at voksne også regulerer egne følelser. Samregulering vil si at både voksen og barn justerer egne følelser, slik at noens følelser ikke blir så uregulerte at de påvirker den andre parten sine følelser negativt. Samregulering handler om at vi kanskje må justere noen forventninger, forsøke å forstå andres perspektiver og samtidig klare å kontrollere egne følelser eller finne noen strategier som fungerer i situasjonen, for å skape en bedre følelsesmessig balanse. Oppi dette spiller både kroppsspråk og hva vi sier til hverandre en stor rolle. Det er viktig å kommunisere på en positiv måte, både med ansiktsmimikk, kropp og det samme gjelder måten vi snakker på. Respektfull og anerkjennende kommunikasjon kan bidra til mer positive opplevelser og følelser enn om noen gjør det motsatte.
Både barn og voksne kan ha behov for reguleringsstøtte i denne perioden, ifølge Nordanger (2020). Braarud og Nordanger har vært og er pionerer innenfor traumefeltet (se referanser). De har lagt ut flere informasjonsvideoer og litteratur om utviklingstraumer, samt undervisningsmateriale.
Her er to informasjonsvideoer om reguleringsstøtte:
Traumefeltets nyttigste terapi, av professor Dag Nordanger og psykiater Anne Kristine Bergem: https://www.cactusnettverk.no/traumefeltets-nyttigste-terapi/
Pandemivinduet, av professor Dag Nordanger
Enkle råd i pandemitiden i lys av Toleransevinduet https://www.rvtsvest.no/pandemi-vinduet/